Røros til Nordli

Hei allemann

Nå er vi kommet til Nordli i Lierne og jeg sitter litt klemt inne i et hjørne på biblioteket her mens folk svirrer rundt og deler ut start nummer til flyktninger rennet. Vi skal ikke delta altså, det får være grneser for skigalskap.

Turen hit ja;) Vi vandret i fra Røros i strålende sol milene føyk unna, i det vi ankom tydal og nedalshytta kom skitværet! Vi blei møtt av en front av regn sludd vind, ja storm i kasta. Dette førte til at det gikk sakte framover, veldig sakte...Vi ankom Storlien langt etter vi hadde håpet. Men ikke så galt at ikke godt for noe! Vi blei Kjent med en annen veldig hyggelig norgepålangs vandrer ved storerikvollen.
På vei over det siste fjellpasset til storlien lunsjet vi i ei lita nødhytte på svenske grensa, her hadde vi pakka ut alt vi hadde og bikkjene lå spredt utover. Midt i kaoset kom et titalls studenter i fra fjellgruppa på ntnu. vi pakka sammen alt kaoset i hui og hast og vi fikk trøkka alle sammen inn i hytta. Så plutselig åpnet døra seg igjenn og to kjenninger i fra svalbard kom slentrende inn. det var svert så livat det var på svenskegrensa denne ettermiddagen. Etter lunsjen kava vi oss videre mot storlien hvor vi skulle møte hu Helg, en svert god venninde av oss fra svalbard. Helga fant vi bak en forblåst stein ett par kilometer etter nødbua. Hu hadde gått oss i møte. vi suste ned mot storlien. Vi hadde gledet oss til å suse noen mil nordover sammen de neste dagene. Slik blei det ikke. Depot pakken vår var ikke kommet og de som skulle ta den imot hadde hadde helt glemt det og fosto ingen ting når pakken kom og sendte den i retur! Det er lov til å tenke litt, pakken var godt merket med `"norge på langs", de tenkte vel at siden den var sendt til sveriege var den kommet feil...Svensker...! Storlien var litt av et sirkus med ting som gikk galt. Det blei til at vi måtte vente der i fem dager på pakkene som vi hele tiden fikk høre kom i morgen. Til slutt blei vi dritt lei og kjøpte en haug med de billigste svenske kjøttbollene og potatismos og begynte ferden videre.
Leie hendelse nummer to skjedde da hans skulle kjøpe bensin til kjøkkenet. Vi var inne i sportsbutikken på stedet og hørte om det fantes miljøbensin til primus i storlien. eieren ringte bensinstasjonen og spurte om de hadde dette, nei det fantes ikke fikk han som svar! Neivel tenkte vi da får vi kjøpe det dyrere alternativet på sportsbutikken. Han viste oss flaskene og vi kjøpte dem. Neste morgen da vi skulle koke kaffe, virket ikke kjøkkenet! Vi prøvde å tenne det etter alle kunstens regler, men nei! Jeg henta en av flaskene vi hadde kjøpt, brensel til spritkøk sto det! Arg og atter arg... Tullingen hadde gitt oss hvit sprit og vi som hadde kjøpt 7 liter! Vi gikk tilbake til butikken og fortalte hva de hadde solgt oss, Vi blei møtt med null forståelse, vi kunne ikke engang få rabatt på nye 7 liter med bensin! Det kokte! Vi gikk ned til bensinstasjonen for å se om de hadde et billigere alternativ, og tror du ikke vi fant miljøbensin i den første hylla vi lette.
helvete heller la oss komme vekk i fra dette pengesluket sa vi til hverandre, spente på skia og stakte oss i full fart nordover. Dritt været fortsatte og da vi passerte rensjøen var vi klissvåte både bikkjer telt og utstyr, det regnet loddrett i to dager! Vi skuet bort på et rosa jakt slott i enden av rensjøen og tenkte "tenk om noen kunne invitert oss inn på et slikt sted"...

I det vi ankom området rundt sanvika blei vi møtt av ei jente på skuter. Hans satt rett bak et tre og gjorde sitt fornødene. Merja som hun het stoppet scoteren og hun ga oss noen tips ang rutevalg. etter litt frem og tilbake endte det med at vi gikk inn mot skalstugon et gammelt svensk jakt slott der merja jobbet for å sende et postkort. Merja møtte oss på gårdsplassen og før vi rakk å si noe som helst sa hun at det ser ut som om dere tenger tak over hodet i kveld;) Vi var ikke uenige.
Timene som fulgte var hans og linn i himmelen. Vi blei tilbudt et hotellrom med rene sengeklær, Badstue og dusj, Middag og herlig frokost buffet morgenen etter.
For noen herlige timer og snille snille mennesker. Vi takker alle sammen på skalstugon.

Neste morgen vandret vi videre (mange kilo lettere etter å ha fått tørket utsyret) innover mot vera, dagen gikk greit bortsettfra at vi rota oss inn i et granskogkratthelvete uten sidestykke.
Dagene som fulgte var fantastiske sol og skareføre og et uforglemmelig landskap med urørt natur. Gaundalen og Gjevsjøen to fjellgårder uten vei forbindelse blei besøkt. Heldige mennesker som kan bo slikt. Nå sitter vi på nordli og skal ta en velfortjent påskeferie i Børgefjell.

HASTALAVISTA ;)

Kvam til Røros

Nå skal dere få høre om turen fra Kvam til Røros.

Nå sitter vi å slikker sår og frostskader på Røros og har hatt noen fortreffelige hviledager her oppe.

Dere er sikkert ikke interresert i å høre om hvor deilig og behagelig vi har det her, nei blodslitet, gnagsår såre poter og kvikksølv i bunn av gradestokken, tabbing med primus i kulda og skyss med vinnerspannet i finnmarksløpet er vel mere spennede å lese om, og her kommer det...

Kvams kvelden satt vi tre norge på langs vandrere på det leide rommet i kvam som for det meste huser pilgrimsvandrere og skarvlet halve natta om gleder frustrasjon, redsler og frihet med dette livet som vandrere...

Neste morgen gikk opp veien mot rondablikk for å hente vår neste depot pakke. På Rondablikk blei vi møtt av en utrolig hyggelig betjening.

Vider bar det mot rodvassbu og over rondevatnet som vi passerte i strålende sol og kald vind. Vi suste avgårde helt til enden av rondevatnet der sa det stopp, steinete isete og åpne bekker, snekka vår pulken er litt av et prosjekt å hale over slike hindringer. Vi gikk frem og tilbake for å finnet et pasende sted hundene kunne passere. Dette skulle gjøres riktig. Plutselig hørte vi et plask og hele doningen lå midt i bekken bikkjene hadde blitt utålmodige av kavet vårt og hadde tatt saken i egne hender. Der lå pulken i rennende vann i minus 20. Alt blei kliss bløtt, hersens lusepelser...

Videre bar det ned mot dørholseter og videre ned mot Folldal. i Folldal tok vi turen opp om gruvekroa da vi hørte at de hadde rom for leie. Vi blei møtt av Gunder i døra til gruvekroa. Han og Kona var vellviljen selv og leide oss ei hel hytte med tv og kjøkken varme for en svært billig penge. Vi fikk i tillegg kaffe vafler rundstykker servert, Samt halm til bikkjene for noen snille mennesker. Dette hadde egentlig vert en perfekt depot plass. De var svert positive til å hjelpe fremtidige norge på langs vandrere, så dette er ett hett tips!

Neste dag fikk vi et godt tips om å følge femund-løp traseen langs elva til Grimsbu, og slik blei det. Jeg sa til hundene, her bor alle proffene og her må vi oppføre oss pent når vi møter spann. Birk forsto dette, Happy sa slapp av jeg er jo fra finnmark og er proff på dette, bamse så litt skrått på meg, vet ikke om det gikk helt inn. Gradestokken krøp mot tredve tallet jo nermere grimsbu vi kom. Grimsbu eller lille Alaska levde opp til sine forventninger som et vakkert kuldehøl... Mens vi kjørte langs elva hørte vi hunde uul fra alle kanter furu skog, lafta tømmer koier, det eneste som manglet var skrå-tobakk tyggende bønder i rutede flanell skjorter med pumpehagle. Vi var i alaska noen timer...

Idrømme land langs elva skeina vi rett inn i hudegården til Emil Inauen, en hyggelig fyr som hjalp oss på riktig kurs igjenn.

Da vi kom til Grimsbu flørta gradestokken med tredvetallet og vi fant ut at i kveld leier vi oss en camping hytte. Plutselig ser jeg en kjenning, Tomas en tidligere tur kompis. Vi avtalt kaffemøte neste morgen.

Ovnene i hytta blei satt på 30+ og bikkjene stua inn. Ikke ett mukk fra lusepelsene.

Nei! komfyren virker ikke sa jeg til hans jørgen som sto ute og holdt på å fryse av fingra mens han pakka ut av pulken. Fyr med primus mumla han. Ja Ja, tenkte jeg vi fyrer jo i teltet hver dag så det må vel gå greit... Rett inn med primusen og matlagingen var i gang. Jeg sto litt døsig av varmen og så ut på Hans. Plutselig møter jeg blikket hans og ser at øya hans blir dobbelt så store som vanlig, han kommer stormende mot meg, jeg snur meg og ser at hele primusen står i fyr og flammer. Svarte! tenker jeg tar tak i den brennende primusen og slenger den ut av hytta og ut i snøen. Middags kjelen fyker i veggen og med et splatt er det amerikansk gryte langs veggene mens flammene står opp etter komfyren. Helvete, Hans kaster seg over den ny fylte vanndunken og hiver vann over hele hytta. Situasjonen er under kontroll. Der står vi med ei kliss våt hytte med middag opp etter veggene mens bikkjene ser dumt på oss og lurer på hva dette her var meninga med...

Etter ti minutter var alt vannet vi kasta rundt i hytta frøset til is. Der sto vi med ei campinghytte på Grimsbu i minus 35 , glasert innvendig med is og amerikansk gryte. De neste timene brukte vi til å skrape vekk restene etter uhellet mens bikkjene slikket middagsrester vekk fra pelsen. For et søl.

Neste morgen lukta hytta bedre enn når vi kom og vi hadde kommet oss etter uhellet.

Vi tok turen innom Tomas som jobber på Frankmottunet for en kaffe kopp og tips om hundeløyper vi kunne følge videre.

Etter fire kaffekopper og nærmere lunsj tider, var vi på vei ut av døre da vi blei stoppet av Kjell Brennodden, Hundekjører og På-driver av stedet. Han mente at siden at vi ikke hadde kommet avgårde ennå kunne vi like-godt bli til lunsj, han tilbød seg å skysse oss opp til ei hytte med 14 spannet sitt.

Ja Ja JA! tenkte jeg og sa litt beskjedent ja, eh vil du det..?

Stort lunsjbord og hjemmelaget kakao, hva mere kan fjellfanter be om...

Mett av mat bar det til hundegården jeg spente skia fast klar til å heng etter 14-spannet til Kjell, Svisj så var vi ute av hundegården, for en fart, for en natur for noen hunder for en dag...

Hans snørekjørte etter med lusepelsene våre, strålende fornøyde etter å løpe i fotsporene til finnmarksløpets vinnerspann...

Mens jeg hang bak og prøvde og holde meg på beina etter beste evne, drømte jeg meg vekk..., En dag når jeg blir stor skal jeg ha slike hunder og kjøre langt langt langt av gårde... Midt i min egen selvtilfredshet sa det bråstopp og jeg lå på alle fire og brøyta sidespor.

Fremme ved Ulfsbu i solnedgang, Kjell ba oss forsyne oss med ved og hundemat.

Vi takket etter beste evne, og vips var han vekk igjenn...

De neste dagene suste vi langs hundesporet mot Kvikne mens jeg lukket øynene og så for meg bare et par hunder til foran tre-spannet;)

Fra Kvikne bar det mot Gunnhild i Dalsbygda. Gunhild møtte oss med sitt velkjente snus smil, velkommen strålte hun. Så deilig å være hos Gunnhild, peis, lefser med rømme og øl, og gamle røverhistorier.

Nå sitter vi på Røros med Mamma og Hans Kristian å spiser svinemedaljong med soppstuing, en liten kostholds endring.

I morgen bærer det videre nordover Vi har bytta ut snekka med to pulker i håp om at hundene på denne måten vil holde helt frem til nordkapp.

Vi var forresten innom Troll-butikken på Røros, hvor vi fikk veldig god hjelp, råd og god pris på Hunde utstyr og for.

TO be continued....

Klem fra oss fem som har fått fett på beina...