Røros til Nordli

Hei allemann

Nå er vi kommet til Nordli i Lierne og jeg sitter litt klemt inne i et hjørne på biblioteket her mens folk svirrer rundt og deler ut start nummer til flyktninger rennet. Vi skal ikke delta altså, det får være grneser for skigalskap.

Turen hit ja;) Vi vandret i fra Røros i strålende sol milene føyk unna, i det vi ankom tydal og nedalshytta kom skitværet! Vi blei møtt av en front av regn sludd vind, ja storm i kasta. Dette førte til at det gikk sakte framover, veldig sakte...Vi ankom Storlien langt etter vi hadde håpet. Men ikke så galt at ikke godt for noe! Vi blei Kjent med en annen veldig hyggelig norgepålangs vandrer ved storerikvollen.
På vei over det siste fjellpasset til storlien lunsjet vi i ei lita nødhytte på svenske grensa, her hadde vi pakka ut alt vi hadde og bikkjene lå spredt utover. Midt i kaoset kom et titalls studenter i fra fjellgruppa på ntnu. vi pakka sammen alt kaoset i hui og hast og vi fikk trøkka alle sammen inn i hytta. Så plutselig åpnet døra seg igjenn og to kjenninger i fra svalbard kom slentrende inn. det var svert så livat det var på svenskegrensa denne ettermiddagen. Etter lunsjen kava vi oss videre mot storlien hvor vi skulle møte hu Helg, en svert god venninde av oss fra svalbard. Helga fant vi bak en forblåst stein ett par kilometer etter nødbua. Hu hadde gått oss i møte. vi suste ned mot storlien. Vi hadde gledet oss til å suse noen mil nordover sammen de neste dagene. Slik blei det ikke. Depot pakken vår var ikke kommet og de som skulle ta den imot hadde hadde helt glemt det og fosto ingen ting når pakken kom og sendte den i retur! Det er lov til å tenke litt, pakken var godt merket med `"norge på langs", de tenkte vel at siden den var sendt til sveriege var den kommet feil...Svensker...! Storlien var litt av et sirkus med ting som gikk galt. Det blei til at vi måtte vente der i fem dager på pakkene som vi hele tiden fikk høre kom i morgen. Til slutt blei vi dritt lei og kjøpte en haug med de billigste svenske kjøttbollene og potatismos og begynte ferden videre.
Leie hendelse nummer to skjedde da hans skulle kjøpe bensin til kjøkkenet. Vi var inne i sportsbutikken på stedet og hørte om det fantes miljøbensin til primus i storlien. eieren ringte bensinstasjonen og spurte om de hadde dette, nei det fantes ikke fikk han som svar! Neivel tenkte vi da får vi kjøpe det dyrere alternativet på sportsbutikken. Han viste oss flaskene og vi kjøpte dem. Neste morgen da vi skulle koke kaffe, virket ikke kjøkkenet! Vi prøvde å tenne det etter alle kunstens regler, men nei! Jeg henta en av flaskene vi hadde kjøpt, brensel til spritkøk sto det! Arg og atter arg... Tullingen hadde gitt oss hvit sprit og vi som hadde kjøpt 7 liter! Vi gikk tilbake til butikken og fortalte hva de hadde solgt oss, Vi blei møtt med null forståelse, vi kunne ikke engang få rabatt på nye 7 liter med bensin! Det kokte! Vi gikk ned til bensinstasjonen for å se om de hadde et billigere alternativ, og tror du ikke vi fant miljøbensin i den første hylla vi lette.
helvete heller la oss komme vekk i fra dette pengesluket sa vi til hverandre, spente på skia og stakte oss i full fart nordover. Dritt været fortsatte og da vi passerte rensjøen var vi klissvåte både bikkjer telt og utstyr, det regnet loddrett i to dager! Vi skuet bort på et rosa jakt slott i enden av rensjøen og tenkte "tenk om noen kunne invitert oss inn på et slikt sted"...

I det vi ankom området rundt sanvika blei vi møtt av ei jente på skuter. Hans satt rett bak et tre og gjorde sitt fornødene. Merja som hun het stoppet scoteren og hun ga oss noen tips ang rutevalg. etter litt frem og tilbake endte det med at vi gikk inn mot skalstugon et gammelt svensk jakt slott der merja jobbet for å sende et postkort. Merja møtte oss på gårdsplassen og før vi rakk å si noe som helst sa hun at det ser ut som om dere tenger tak over hodet i kveld;) Vi var ikke uenige.
Timene som fulgte var hans og linn i himmelen. Vi blei tilbudt et hotellrom med rene sengeklær, Badstue og dusj, Middag og herlig frokost buffet morgenen etter.
For noen herlige timer og snille snille mennesker. Vi takker alle sammen på skalstugon.

Neste morgen vandret vi videre (mange kilo lettere etter å ha fått tørket utsyret) innover mot vera, dagen gikk greit bortsettfra at vi rota oss inn i et granskogkratthelvete uten sidestykke.
Dagene som fulgte var fantastiske sol og skareføre og et uforglemmelig landskap med urørt natur. Gaundalen og Gjevsjøen to fjellgårder uten vei forbindelse blei besøkt. Heldige mennesker som kan bo slikt. Nå sitter vi på nordli og skal ta en velfortjent påskeferie i Børgefjell.

HASTALAVISTA ;)