Kvam til Røros

Nå skal dere få høre om turen fra Kvam til Røros.

Nå sitter vi å slikker sår og frostskader på Røros og har hatt noen fortreffelige hviledager her oppe.

Dere er sikkert ikke interresert i å høre om hvor deilig og behagelig vi har det her, nei blodslitet, gnagsår såre poter og kvikksølv i bunn av gradestokken, tabbing med primus i kulda og skyss med vinnerspannet i finnmarksløpet er vel mere spennede å lese om, og her kommer det...

Kvams kvelden satt vi tre norge på langs vandrere på det leide rommet i kvam som for det meste huser pilgrimsvandrere og skarvlet halve natta om gleder frustrasjon, redsler og frihet med dette livet som vandrere...

Neste morgen gikk opp veien mot rondablikk for å hente vår neste depot pakke. På Rondablikk blei vi møtt av en utrolig hyggelig betjening.

Vider bar det mot rodvassbu og over rondevatnet som vi passerte i strålende sol og kald vind. Vi suste avgårde helt til enden av rondevatnet der sa det stopp, steinete isete og åpne bekker, snekka vår pulken er litt av et prosjekt å hale over slike hindringer. Vi gikk frem og tilbake for å finnet et pasende sted hundene kunne passere. Dette skulle gjøres riktig. Plutselig hørte vi et plask og hele doningen lå midt i bekken bikkjene hadde blitt utålmodige av kavet vårt og hadde tatt saken i egne hender. Der lå pulken i rennende vann i minus 20. Alt blei kliss bløtt, hersens lusepelser...

Videre bar det ned mot dørholseter og videre ned mot Folldal. i Folldal tok vi turen opp om gruvekroa da vi hørte at de hadde rom for leie. Vi blei møtt av Gunder i døra til gruvekroa. Han og Kona var vellviljen selv og leide oss ei hel hytte med tv og kjøkken varme for en svært billig penge. Vi fikk i tillegg kaffe vafler rundstykker servert, Samt halm til bikkjene for noen snille mennesker. Dette hadde egentlig vert en perfekt depot plass. De var svert positive til å hjelpe fremtidige norge på langs vandrere, så dette er ett hett tips!

Neste dag fikk vi et godt tips om å følge femund-løp traseen langs elva til Grimsbu, og slik blei det. Jeg sa til hundene, her bor alle proffene og her må vi oppføre oss pent når vi møter spann. Birk forsto dette, Happy sa slapp av jeg er jo fra finnmark og er proff på dette, bamse så litt skrått på meg, vet ikke om det gikk helt inn. Gradestokken krøp mot tredve tallet jo nermere grimsbu vi kom. Grimsbu eller lille Alaska levde opp til sine forventninger som et vakkert kuldehøl... Mens vi kjørte langs elva hørte vi hunde uul fra alle kanter furu skog, lafta tømmer koier, det eneste som manglet var skrå-tobakk tyggende bønder i rutede flanell skjorter med pumpehagle. Vi var i alaska noen timer...

Idrømme land langs elva skeina vi rett inn i hudegården til Emil Inauen, en hyggelig fyr som hjalp oss på riktig kurs igjenn.

Da vi kom til Grimsbu flørta gradestokken med tredvetallet og vi fant ut at i kveld leier vi oss en camping hytte. Plutselig ser jeg en kjenning, Tomas en tidligere tur kompis. Vi avtalt kaffemøte neste morgen.

Ovnene i hytta blei satt på 30+ og bikkjene stua inn. Ikke ett mukk fra lusepelsene.

Nei! komfyren virker ikke sa jeg til hans jørgen som sto ute og holdt på å fryse av fingra mens han pakka ut av pulken. Fyr med primus mumla han. Ja Ja, tenkte jeg vi fyrer jo i teltet hver dag så det må vel gå greit... Rett inn med primusen og matlagingen var i gang. Jeg sto litt døsig av varmen og så ut på Hans. Plutselig møter jeg blikket hans og ser at øya hans blir dobbelt så store som vanlig, han kommer stormende mot meg, jeg snur meg og ser at hele primusen står i fyr og flammer. Svarte! tenker jeg tar tak i den brennende primusen og slenger den ut av hytta og ut i snøen. Middags kjelen fyker i veggen og med et splatt er det amerikansk gryte langs veggene mens flammene står opp etter komfyren. Helvete, Hans kaster seg over den ny fylte vanndunken og hiver vann over hele hytta. Situasjonen er under kontroll. Der står vi med ei kliss våt hytte med middag opp etter veggene mens bikkjene ser dumt på oss og lurer på hva dette her var meninga med...

Etter ti minutter var alt vannet vi kasta rundt i hytta frøset til is. Der sto vi med ei campinghytte på Grimsbu i minus 35 , glasert innvendig med is og amerikansk gryte. De neste timene brukte vi til å skrape vekk restene etter uhellet mens bikkjene slikket middagsrester vekk fra pelsen. For et søl.

Neste morgen lukta hytta bedre enn når vi kom og vi hadde kommet oss etter uhellet.

Vi tok turen innom Tomas som jobber på Frankmottunet for en kaffe kopp og tips om hundeløyper vi kunne følge videre.

Etter fire kaffekopper og nærmere lunsj tider, var vi på vei ut av døre da vi blei stoppet av Kjell Brennodden, Hundekjører og På-driver av stedet. Han mente at siden at vi ikke hadde kommet avgårde ennå kunne vi like-godt bli til lunsj, han tilbød seg å skysse oss opp til ei hytte med 14 spannet sitt.

Ja Ja JA! tenkte jeg og sa litt beskjedent ja, eh vil du det..?

Stort lunsjbord og hjemmelaget kakao, hva mere kan fjellfanter be om...

Mett av mat bar det til hundegården jeg spente skia fast klar til å heng etter 14-spannet til Kjell, Svisj så var vi ute av hundegården, for en fart, for en natur for noen hunder for en dag...

Hans snørekjørte etter med lusepelsene våre, strålende fornøyde etter å løpe i fotsporene til finnmarksløpets vinnerspann...

Mens jeg hang bak og prøvde og holde meg på beina etter beste evne, drømte jeg meg vekk..., En dag når jeg blir stor skal jeg ha slike hunder og kjøre langt langt langt av gårde... Midt i min egen selvtilfredshet sa det bråstopp og jeg lå på alle fire og brøyta sidespor.

Fremme ved Ulfsbu i solnedgang, Kjell ba oss forsyne oss med ved og hundemat.

Vi takket etter beste evne, og vips var han vekk igjenn...

De neste dagene suste vi langs hundesporet mot Kvikne mens jeg lukket øynene og så for meg bare et par hunder til foran tre-spannet;)

Fra Kvikne bar det mot Gunnhild i Dalsbygda. Gunhild møtte oss med sitt velkjente snus smil, velkommen strålte hun. Så deilig å være hos Gunnhild, peis, lefser med rømme og øl, og gamle røverhistorier.

Nå sitter vi på Røros med Mamma og Hans Kristian å spiser svinemedaljong med soppstuing, en liten kostholds endring.

I morgen bærer det videre nordover Vi har bytta ut snekka med to pulker i håp om at hundene på denne måten vil holde helt frem til nordkapp.

Vi var forresten innom Troll-butikken på Røros, hvor vi fikk veldig god hjelp, råd og god pris på Hunde utstyr og for.

TO be continued....

Klem fra oss fem som har fått fett på beina...